STATEN OG MILJØET

STATEN, eller kanskje mer direkte, REGJERINGEN, snakker varmt om alt vi forbrukere må gjøre for å redde miljøet, forsinke klimaendringene etc. Men er det slik at alt snakket bunner ut i at man bare vil ha en ny grunn til å kreve inn skatter og avgifter?

I dag vil jeg ta for meg bilen og miljøet. Ingen tvil om at bilen (eller kjøretøyer) forurenser samt forbruker stor andel av verdifull olje, som naturen har brukt miljoner av år til å produsere.
Men - det er derfor Norge i dag er rikt også - det var derimot en bisetning.

Drivstoffavgiftene utgjør vel slik ca 80% mener jeg å ha hørt - det gir mye penger til kassa, og faktisk er man kommet dithen at man ikke reagerer nevneverdig på om prisen er verken 11 eller 14 kroner literen - er jo fortsatt billigere enn mange andre drikker.

Slik sett følger jeg regjeringen, for via drivstoffavgiften, straffer man bruken, og ikke eierskapet.
Men - jeg mener å ha hørt at nye biler forurenser mindre enn gamle, selv om man også kan regne ut at man ødelegger miljøet mer ved å produsere en ny bil, enn bruke den gamle lenger - her snakker vi fine linjer i balansen, avhengig av hvem man prater med.

Tilbake til min innledning og hvorfor jeg mener regjeringen mjølker bilene mer enn de tenker miljø: Omregistreringsavgiften (her tenker jeg med forutsetning i forurensing av bruk - uavhengig av produksjon/bruk av gammel).

Jeg tenker som så: Ny bil har mindre forbruk, partikkelfilter, ofte hybrid med toveis energisystem, med mere. Gamle biler har ofte defekte filtre, pakninger, høyere forbruk, gammel teknologi etc. Summa sumarum skulle jeg tro dette medførte belastning av miljø.

Så hvorfor er det da så at omregistreringsavgiften er høyest på nye biler?

Ta f eks en personbil på opptil 1600kg (de aller fleste) - den koster kr 17.180,- å omregistrere, mens en 1998 modell koster kr 1.557,- Det vil si at mange ikke ser seg råd til å overta en godt vedlikeholdt firmabil pga omreg avgift, og heller kjøper en gammel 1998-modell (det gir jo kr 15.623,- mer til innkjøp).

Miljømessig burde vel skalaen vært tvert om?