EN DEL AV TINGENE JEG LURER PÅ

I disse elgrike tider leser man hele tiden i avisene om elg i boligområder, men....
Kan det være at det er boliger i skogen vi snakker om egentlig?


Hvorfor kunne NASA sende bemannet romskip til månen og tilbake (endog med bil litt senere) i 1969, men ikke i 2010?


Eldreomsorgen omtales ofte som svært dårlig i Norge, men har de som skriver kritikken omsorg for sine eldre?


Hvordan ville det bli hvis man tok et gen av en tyrannusaurus rex, og via genmanipulasjon og Gud vet hva så fikk, men til en på ny - ville det da bli T-Rex soner et eller annet sted i Norge?


Hva er mest likestilling - at kvinnen blir valgt fordi hun er best kvalifisert, eller fordi hun skal kvoteres inn?


Hvorfor er drivstoff billigst der hvor flest mennesker kan spare mest og enklest pga kollektivtilbud? (Kontra landsbygda, hvor få kan spare lite pga dårlig kollektivilbud).


Hvilken betegnelse hadde Martin Luther fått i 2010 hvis han hadde slått opp teser på en kirkedør? (tagger, ekstremist, kirkehater, intelligent, positiv, endringsskapende.....)

Hvorfor utenlandske kriminelle skal kunne opparbeide seg trygderettigheter, mens det skal påføres skam på arbeidstakere som blir uføre?

Hvorfor man har rett på barnetrygd fra Norge når familien bor f eks i Polen?

...og jeg er ikke ute etter lovgivningen som gir retten, men logikken!

...og hva hadde skjedd hvis marokanske soldater (på fritiden selvfølgelig) hadde hentet på norsk jord, assistert av sine diplomater?

NORSKE SOLDATER I UTLANDET

Nordmenn har vel alltid kriget i utlandet, fra vi var vikinger og frem til nå da vi er i Afghanistan.



...og det finnes ikke unntak - nordmenn kan dø akkurat som andre, og akkurat like unødvendig og til like liten nytte. Hensikten er god den - vi vil at alle skal kunne leve i fred og ha det godt.
Problemet er at det ikke alltid er opp til oss å bestemme hvordan.

4 døde - er jo ikke mange det synes du kanskje. Nei det er ikke det, bortsett fra hvis det er din sønn som er en av dem. Da har du mistet noen spesiell, noen DU var glad i, noen du trengte, og noen som DU savner. Da er det ikke en av fire - da er det din unike.

Sovjetunion prøvde, ognå har vi prøvd. Afghanistan er ikke lett å bestemme over. På den annen side så var det jo nettopp det Hitler prøvde med oss også - nemlig å bestemme over oss hva som var rett og riktig. Selv med dårlig forsvar og en liten hjemmefront, klarte vi jammen mye mot Hitlers profesjonelle hær. Det viser bare at man bereredt til mye når man kjemper for sitt eget.
Likeså vil ikke innsatsen være like stor når an kjemper i fremmed land for fremmed mål heller.

La oss håpe man snart finner en løsning på å overdra landet til sine rettmessige eiere, og trekke styrkene tilbake, mens min og din sønn/datter fortsatt lever.

POLITIETS TILLIT

Undersøkelsen er klar. 84% av landets befolkning har tillit til politiet, mens bare 43% har et godt inntrykk av politiets innsats på områdene tyeri, hærvek, og innbudd.

Interessante tall, ikke minst etter et år hvor ordet politikrise var høyt oppe i media, og hvor politidirektøren advarte mot tap av tillit hvis ikke Politiets Fellesforbund (PF) besinnet seg.
Det høye talle viser at tilliten til politiet besto tross hennes høye krigføring i media. Tallet viser også at det er politiet (den enkelte tjenestemann/kvinne) som har tilliten i kraft av sitt yrke.

Det andre tallet - 43% med godt inntrykk - sier noe om hvordan politiet er ledet de siste årene.
Ingelin Killengren skylder fortsatt på politikrisen, men det er ikke slik. Hvis befolkningen hadde straffet politiet etter politikrisen, ville det gjort utslag på tilliten generelt.
Tallet 43 kommer ut fra møtet med et disponibelt korps.

Jeg vil tro at de 43& som har godt inntrykk fortsatt på de nevnte områdene, er folk som ikke har vært utsatt for tyveri, hærverk og innbrudd. Hvis det er slik så burde man kanskje kunne spurt de som hadde vært utsatt, og sett prosenten ut fra det.

Tilliten generelt derimot, stammer fra det som er opparbeidet gjennom mange år. Denne prosent vil gå nedover ettersom man slår sammen distrikter og legger ned lensmannskontorer.
Nærhet har vært det primære i Norge, og det kan ikke kompenseres med patruljebiler med geriljakledde soldater i boots. Trygget har vært politimannen Erik og lensmann Nina (fiktive navn) i sitt virke både på jobb og i fritid. De har vært noen å snakke med i sorg, glede, arv, skjønn, tvang, økonomi, og jammen skrev de testamenter for deg også. Derav stammer tilliten.

Det er ikke lett for menigmann å forstå at mens man selv blir henvist til mandag (etter å ha kommet på hytta hvor noen har herpetisert alt med motorsag og øks) så ser man 8 mann stå for promillekontroll på vegen ned fra hytta på søndag.

Justisministeren satte seg fore og bli kvitt soningskøen, og det har han nesten klart. I sin iver etter å beholde politidirektøren (som har ledet et politi i nedgang i 9 år) så vil han nok klare å fjerne tilliten til politiet også (selv om det ikke er det han vil).

POLITIETS DATASYSTEMER

Det er en rar verden vi lever i - en ny straffelov kan ikke iverksettes fordi Politiets Datsystemer er utdatert!. Hva er da det styrende - politisk vedtak pga behov for ny straffelov eller datasystemet!


I en reell verden skulle man tro at man kom med en ny straffelov, fordi det er nødvendig, og at datasystemet ble tilpasset/skreddersydd den nye straffeloven - men nei da. Ny straffelov, som er viktig, må utsettes pga datasystemet. Synes du jeg gjentar meg selv mye her?


Problemet er kanskje at det er dårlig styring i politiet (9 år med nedgang i service for befolkningen var ikke nok vet du - den som ledet nedover fikk fortsette lenger).


Politidirektøren krever nå store årlige beløp for å få tilpasset programvaren slik at ny straffelov kan iverksettes. kanskje kunne man spart disse penger hvis man lot utviklere lage programvaren?

Nå bevilges 100millioner kroner for å bedre situasjonen. De pengene tror jeg er bortkastet. Politiet får stadig mer penger, men man ser ikke noe veldig virkning av dem ute hos publikum. Mener jeg har lest at i en periode fikk Oslo politidistrikt tilført over 400 stillinger og bare 13 av dem kom ut som ytende på gata. For oss som har fulgt med en stund, så virker det som alt ble dårligere etter at Politidirektoratet ble opprettet - i mange år snakket man om at det skyldtes at politikerne ikke lot det følge penger med omstillingen. men Storberget har virkelig vist å la det følge penger med på det meste til politiet, men allikevel blir betjentene vi kjente på fornavn borte, og lensmannen som hjalp nødtrengte bønder mot tvangsauksjon blir likeså. Som løsning skisserer direktøren at hun vil legge ned flere politidistrikt - stikk i strid med reformen og praktisk behov.
Det vi ikke trenger - som publikum - er et høyhus i Oslo med store dyre bokstaver, stappet av politiutdannede, jurister, forskere, ledere, etc. Det vi trenger derimot er flere ute i gata og i distriktene - noen som kommer da vi ringer og ber om hjelp.

Jo da hun har rett - det kommer noen nå også, men det er dagen etter, eller til uka. Selv en time er lenge hvis man ser en mistenkelig person ute i hagen (ikke minst mht alle meldinger om ran i hjemmene).

Vi trenger politi som er til hjelp for oss, ikke som høster lønn og bonus for en jobb som ikke er gjort.

NOK EN GANG OM SJUKEFRAVÆR OG UFØRE

Diskusjonen går høylydt. Mon tro om noen tar livet av seg av all nedsettende snakk om sjuke og uføre?

Vel dagens anbefaling var: Sørg for at barn- og unge ikke dropper ut av skolen!

Ikke noe dumt forslag. Alt for mange går skolelei i for tidlig alder. Ta f eks Terje Håkonsen - han droppet ut av skolen ved 15 eller 16 års alderen. Tok sjansen på å følge sin drøm og sin hobby. Hvor ille gikk det for ham - jo han er i dag mangemillionær.

Kjell Inge Røkke kunne da heller ikke rekke mye skolegang, for han kjøpte da vitterlig en fiskebåt ved 16-års alder og er i følge kilder - også mangemilliardær. Finnes sikkert flere av disse som droppet ut av skolen tidlig og som endte opp som millionærer uten ordinært arbeid.

Seriøst - disse viser at det er ikke skolegang som avgjør hvor man ender. Det er det å foredle sin drømmer som avgjør. I et land som Norge hvor janteloven er oppfunnet så kreves det mye for i det hele tatt å drømme - enda mer å oppnå sine drømmer. Så kanskje man skulle avskaffe janteloven først?

Men tilbake til dagens tema - sjuekfravær og tiltak for å begrense den.

En statsviter sa: Ikke bekymre dere for sjukefraværet i Norge. Ja det er på 10%, men sammenlignet med andre land som har rundt 10% arbeidsløse, så må vi regne med en større andel sjuke, pga svært lav arbeidsledighet.
I tillegg sier han at i samme perioden som sjukefraværet har økt, så har produktiviteten økt med 25%. Ergo: Mens noen har jobbet seg ihjel (blitt sjuke og uføre), har noen blitt svært mye rikere. Når de som jobbet seg ihjel ikke orker mer, blir de rike mindre rike, og man må ut å lage tiltak for å tyne enda mer ut av dem.

For å få ned sjukefravær og uføreandel, må man først og fremst se på arbeidssituasjonen i vårt land. Evig reformering og effektivisering gjør folk maktesløse, uvisse, usikre og sjuke.
Det er ikke mange arbeidsplasser som har gode ledere - ledere som er født ledere - som har evnen til å motivere, og samtidig ha omsorg på en positiv måte for sine ansatte.
De som klarer det er kunne fødte ledere eller folk som tror på sin visjon. Den største feilen, særlig innen det offentlige, er at man krever formell lederutdanning - da mister du de som har visjoner og fokus, og ender opp med de som har trang til karriere. De er ikke medvirkende til å holde folk i arbeid - snarer tvert imot. De fører folk til sjukdom.

At Kjell Inge Røkke er en mann med visjoner, det merker du klarest i hans emosjonelle pressekonferanse da han var sint på statsråd Brustad. Når en mann blir emosjonell på den måten - da har han tro på det han driver med - og det finner du neppe i det offentlige.

Derfor vil jeg anbefale:

Kutt ut nye reformer (er en grunn til at Coca Cola har samme logo og ble tvunget tilbake til gammel smak).

Kutt ut effektivisering når man har nådd over 100%

Kutt ut formell lederutdanning som eneste krav - la erfaring og evne være sidestilt.

Kjenn dine arbeidstakere (bry deg om - ikke bry deg med).

Motiver - skap glede og samhold

Vær en leder med en visjon og et fokus.

PS Posten nådde 350 år med utvikling og forbedring, før man satte igang reform, rasjonalisering og effektivisering (På den tiden sa man at "hadde man fått jobb i posten var man sikret". I dag er det ikke lenger rasjonalisering, men rasering, og snart arbeider knapt noen i Posten.
Nedleggingen kan snart også begrunnes, fordi man har priset tjenestene så høyt at de færreste har råd til å benytte dem. Slik utvikling er vi ikke tjent med - innen noen etat.

PAPPA-PERM ELLER EI

Høyre vil fjerne fedrekvoten:

Nå diskuteres Pappa-perm - for eller imot. Men er det en riktig vinkling av diskusjonen?

Kanskje man heller skulle kalle det pålagt barneperm, og overlate det til foreldrene å bestemme hvem som er hjemme med barnet/barna til hvilken tid?

Jeg mener at det er klart at barn trenger god oppstart i livet med sine foreldre. I en tenkt verden, burde Norge ha hatt råd til å la foreldre ha perm slik:

9 mnd med Mamma, 3 mnd med begge, og 3 mnd valgfritt (hvor det ble oppfordret sterkt til at pappa var hjemme med barnet). De første 9 mnd burde ha vært med mors 100% lønn og ansiennitet. De neste 3 skulle vært med 80% lønn for begge, og full ansiennitet (med mulighet for behovsprøvd stønad for folk med lav lønn), og de siste 3 mnd skulle være med 100% lønn og ansiennitet. Det siste ville bety at det ikke ville vært noe lønnstap for foreldrene.
I løpet av de første 9 mnd skulle det også være lov med en fleksibilitet mht hvem som er hjemme med barnet, men med bakgrunn i at noen ammer så kunne den være førstepri for mor.

9 mnd med full lønn og ansiennitet ville for kvinnen være et langt skritt i riktig retning for likelønn og karrierelikhet. At kvinner nå må regne på om de har råd til 80% lønn og 12 mnd eller 100% og 9 mnd er forkastelig. 9 mnd uten stress og inntektstap ville gi en god start for et barn. At man så i tillegg får 3 mnd sammen som foreldre, ville for det første være stort for barnet, men kanskje også sterkt forebyggende for at foreldre får til et godt samliv i etterkant av en fødsel. Disse 3 mnd kunne man bruke til å bygge sitt forhold rundt barnet.

De siste 3 mnd ville være øremerket knytning far og barn, men også en god start for mor tilbake til arbeidet (ville lette kombinasjonen arbeid/hjem).

En skal heller ikke se bort fra at dette kunne være forebyggende for sjukefravær på sikt.

Dette forslaget bør du se på Jens!

LINK TIL VG:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10005620

ETTERARBEID I LANGRENNSELITEN

I dag startet NM på ski. Flott vintervær, mye skryt av løypenett og ikke misnt preparering. Ingen smurningsproblemer er oppgitt av noen - skulle bare mangle når de kun skal ake seg fremover i skøyting! Jo da det kan være stor forskjell på gli.

Men det som opptar meg litt er hvor dårlig ettervekst det er i norsk langrenn.
Marit Bjørgen vant med 1 min og 11 sekunder - på 10 km!!! Det er jo utklassing. For oss som så på virket det som marit var en enslig utlending, mens de andre gikk klubbrenn i lysløypa på en torsdagskveld. Jo, kan nok innrømme at jeg neppe hadde klart å følge en eneste en av dem selv - men allikevel. Therese Johaug er nesten på landslaget med en 3de plass, ytterligere 15 sekunder bak. Hvis en da synser litt, så kan en anta at Marit kunne blitt blant de 10 beste i OL i dag - rundt 8de plass tipper jeg - legg på 1.26 til og du havner ikke blant de 20 - er det da noen vits å sende noen nedover på denne distansen?

Jeg foreslår at man sender Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Reserve kan være Cecilie Brun-Lie (selv om hun var to min bak - hun skal vel allikevel kun gå sprint?).

På herresiden var det noe bedre. Der var det kamp om plassene, men da må vi huske på at Luka Bauer banker Nordthugen for tida som ingenting. Det sier litt om mulighetene til de andre. At Thomas Alsgaard nesten følger helt inn sier også noe - han vant OL-gull i 1994 faktisk.

Jeg tror man må langt bakover for å se hva som har gått feil. Den siste gode treneren som Norge hadde var kanskje svensken Åke Jönsson, som førte oss frem til seirene i 1992 - var ikke det Inge Bråten da? - vil du vel si. Men nei - han overtok et lag som var utviklet til gull han. Den svenske treneren tok med Bjørn Dæhlie til OL i 1988 slik at han skulle få lære - og lærte gjorde han!

Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Thomas Alsgaard - de gjorde at Norge surfet. Det ble for så vidt en bråstopp, inntil Nordthug gjorde sitt inntog som et naturtalent - uten at man hadde satset på å bygge lag - norsk treningsmetode virker å være "svi så lenge noen går fort".

Se tilbake på touren - det er ikke mange bak Nordthug eller Steira - faktisk nesten ingen, selv om enkelte på en heldig dag kan ta gull (for dårlige er ikke norske løpere). Problemet jeg ser i dag er at man bygger ikke nåværende lag, og verst av alt: Man bygger ikke morgendagens.

Lykke til i OL.

SJUKEFRAVÆR OG UFØRETRYGD

Høsten 2009 ble det utlyst jakt på sjuke- og uføretrygdede. Initiator var statsminister Jens Stoltenberg. En overraskende vri ettersom man i valgkampen hadde fått inntrykk av at det å velge rød/grønt var en en garanti for opparbeidede rettigheter.

Når motstanden er stor, korrigeres fellingsretten til å kunne gjelde nye sjuke og evt uføre. Jakta ble vill og forrykt og de sjuke ble ikke mere friske av hetsen som de ble påført. En hets hvor professor ditt og datt mente å kunne bevise at de uføre og sjuke var snyltere med dårlig moral.

Professoren fikk, etter min mening, en skivebom. Jo da noen er nok slik han sa, men de fleste sjuke og uføre er mennesker som har ytt mer enn sin skjerv gjennom tiden. De er kanskje de som har hatt for stor arbeidsmoral og på den måten slet seg ut.

I ettertid har det heldigvis kommet en som sier at det ikke er så urovekkende tall allikevel, for mens sjukefraværet har økt moderat (7%), så har produktiviteten økt med 25%. Kanskje det er en sammenheng da - at de som har slitt seg ut og som nå skal gå til grunne i skam - er nettopp de som har gjort enkelte så rike som de faktisk er.

Nå er det jo oppnevnt en gruppe som skal se på årsaker, og ikke minst, hva som kan gjøres for å få ned sjukefraværet - det er et godt tiltak. En idè i forbindelse med det måtte være med å ta med en som er sjuk/ufør i denn egruppen - eller i hvert fall ha samtaler med noen av de det gjelder.
Jeg har ingen tro på at ledere/fagforeningsfolk/forståsegpåere med energien i behold, kan vite noe som helst om hva som fører til den enkeltes sjukdom.

I dag ser jeg på NRK text-TV at Jan Mehlum mener å bevise at folk sutrer seg til sjukemelding - det er å ta veldig hardt i og ikke minst stigmatisere en gruppe. Mehlum er sosiolog og vet kanskje mye, men vet han hvordan det er å nå veggen - eller bunnen som kanskje er mer riktig?
Har han blitt skilt, mistet sine kjære, blitt mobbet på jobb av leder, møtt motgang, eller fått en angst, depresjon eller benbrudd?
Fy skam deg Mehlum - verden er ikke lyseblå, og selv om de aller fleste vet det, så kan de allikevel gå dukken. Statsminister Bondevik - han hadde Gud med seg - selv han nådde bunnen, og måtte kaste inn håndkle, selv om jeg ikke skal bringe religion inn i dette.

Det er mulig å "møte veggen" - det er mulig å bli sjuk - det er mulig å bli ufør. La det også være mulig å bli det i respekt. I respekt for at folk følger regler, sin moral og vurderer sin egen arbeidsevne.

Til Jens vil jeg si: Ikke pålegg virkelig sjuke en slik skam at de ender sitt liv. Ikke la denne jakten fortsette (jo den enkelte føler at han blir utpekt som snylter). La velferdssamfunnet være alle verdig - ikke minst når landet styres av en sosialistisk regjering. Helga Pedersen har vist seg å være den eneste som har støttet enkeltmennesket - la henne si noe.

Så litt til hva internet og google sier:

Sjukefraværet øket mest i det private i siste periode - kanskje ikke så rart mht finanskrise og usikkerhet (det betyr ikke umoral, men at uvisshet fører til sjukdom). Byggebransjen var mest utsatt - det er ikke rart (de arbeider under vanskelige forhold (kulde/tungt)og størst belastning mht uvisshet).

Kvinner er sykest - det er også forståelig fordi man i større grad blir sjukemeldt så fort man er gravid (fordi mange føler stort ubehag, mens andre ikke kan utføre sitt arbeid grunnet risiko for helse og foster).

I det offentlig er det et stabilt høyt fravær - tillater meg synes litt - her dreier det seg mye om reformer (selv om det er en prima etat (jfr posten), effektivisering og nye arbeidstidsregler (jfr politiet), tungt arbeid og tette vakter kombinert med lave stillingsprosenter (som fører til at man arbeider enda mer)(gjelder særlig kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg).

I det offentlige er det også normalt at man har lite motivasjon, ingen kick-off, ingen julebord (bortsett fra de man betaler selv), irettesettelse fra sjefen hvis man gjør feil, mens sjefen tar rosen hvis det går bra, mobbing og kjedsommelighet. Disse punkter er bare detaljer - det som kan "drepe" er usikkerhet (reform).

Et spørsmål: Hvordan tror dere det vil gå for de som var involvert i jordskjelvet på Haiti? De som opplevde det grusomme med å frykte for sitt eget liv? Jfr Tsunami-vitnene, involverte i Åstaulykken og andre hendelser? Husker noen hvordan Jonas Gahr Støre så- og hørtes ut etter trefningene han var vitne til?

Til Jan Mehlum - det er mulig å bli sjuk av for mye (for mye kan være så mangt). Jeg håper at du slipper oppleve det andre har opplevd (somhar medført sjukdom og uføretrygd - for de ER SÅ LEI seg i høst/vinter).

AMK OG TYRKERE

3. januar 201o en fortvilet sønn ringer AMK og ber om ambulanse for sin syke mor. Han oppgir at hun har hjerte- og karsykdom og at hun nå har kollapset og ikke har puls. Det bør bety at AMK sier i neste setning: Ambulanse er sendt - fortelle meg nå mer om situasjonen!

men det skjer ikke - ambulanse blir ikke sendt før 9 ganger senere. Kanskje var ikke livet til å redde, men det forspilles så mye tid at man har stor forståelse for at pårørende blir irritert og krysser grensen for anstendig snakk (tenk deg selv i samme situasjon - kanskje verre ord hadde blitt brukt!). AMK bør bøye seg kraftig ned for kritikken. Lydloggen gir kanskje ikke innblikk i rasismen, men at det er dårlig håndtert er uten tvil - at vedkommende på AMK er uskikket til jobben er også hevet over enhver tvil.

Men jeg synes også politiet gjør en slett jobb - pågripelse av pårørende i sorg tar seg ikke pent ut - særlig når man setter kneet i dem! Politets viktigste jobb på et slikt sted er å ta imot frustrasjonen, og la andre redde liv. Jeg har forståelse for frustrasjonen som brer seg på stedet.

Jeg tror ikke det dreier seg om rasismen, men at det er underbevisstheten som gjør at man handler feil. Man tar feil avgjørelse av meldingen: Utlending - Bråk. Det var ikke slik- det var pårørende som ikke fikk hjelp - da handler man deretter og forstår!

Kaktus til politiet - og en forståelse for de pårørende, som aldri skulle ha blitt offer for dette!

HØR LYDLOGGENE HER: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hoer-lydloggene-moren-doede-mens-amk-og-familien-kranglet-3100108.html

NAV-reform på godt og vondt

I dag er det høring om NAV. Slikt sliter på de ansatte innen etaten - og det er ikke derfor overraskende at de har et høyt sjukefravær. Jeg antar at de ansatte innen etaten er svært ansvarsfylte, og at de derfor føler det personlig hver gang kritikk blir reist fra opposisjon og media.

Men hvorfor er det nå så trått i etaten. Ideen er jo faktisk god i utgangspunktet. På den annen side hadde det jo vært logisk at Pepsi og Coca-cola ble slått sammen også, men de blir det ikke!

Jeg vet ikke hva som er feil med etaten, men jeg ser nå at en del pålegg og endringer gjør det vanskelig for dem. Det jeg videre kommer til å mene noe om er ikke kritikk mot NAV, men bare faktorer som virker vanvittig for menigmann.

REISEREGNINGER: frem til 27.10.2009 ble det gjort ved at den enkelte leverte sitt timekort på NAV, hvor det ble kontrollert, og penger overført pasientens konto.
Inneholder følgende operasjoner: Behandler stempler - Pasient har nødvendig timekort - NAV-stempler - NAV kontrollerer (lokalkunnskap) og utbetaler (høres enkelt ut spør du meg)

Fra 27.10.2009 får pasient timekort og skjema for pasientreiser - etter behandling skriver pasient på skjema som er svært detaljert - deretter kontrollerer behandler pasientens skjema mot sine behandlinger -stempler - pasienten sender skjema til Pasientreisekontor - Der kontrolleres skjema (ikke lokalkunnskap) - fatter et 2 siders vedtak (hvor JA/NEI er det pasienten bryr seg om)- vedaket sendes pasient med klageadgang - beløpet utbetales
(Høres omfattende ut spør du meg).

Jeg skal ikke si hva som er best av alternativene, men jeg leser joat det tar opptil 3 mnd før pasient får pengene sine (tidligere noen dager), og at man har feilestimert antall reiser og må ansatte 12-14 personer til på Pasientreisekontoret.

MELDEPLIKT: Tidligere en dialog mellom pasient - behandler - NAV, med vedtak og ikke minst et ansvar pålagt den enkelte om å innberette evt arbeid.

Nå skal hver enkelt (hørte det dreide seg om 90.000 personer) innberette hver 14.de dag om evt arbeid - hvoretter NAV utbetaler det den enkelte skal ha. (hvor mange ekstra ansatte vil dette føre til tror du?).

FRIKORT: Egenandelskortet skal også registreres og komme automatisk nå, med masse ekstraarbeid for behandler - som vil gå utover hans/hennes kapasitet til å ta vare på pasient.

Jeg forstå at NAV-ansatte blir utslitte etter slik endringer og undres over hvem som finner på alt dette - og jeg har neppe nevnt alt som enkelte mener er høl i huet av pålegg/endringer.