Blogglisten

onsdag 16. februar 2011

GAUPEJAKT I NATTMØRKET - LOVLIG ELLER EI?

Når man surfer rundt på forskjellige sider så kommer man ofte over saker, som kan være små og bagatellmessige, men som allikevel gir grunn til undring. Så er det med gaupejakt natterstid i Trysil.

I Østlendingen kan jeg lese at en kommunalt ansatt (hva har det med saken å gjøre?) har skutt en gaupe på åte etter midnatt.

I artikkelen vises det til at skytteren har forhørt seg med både leder av viltnemnda (kommunalt ansatt?) og Fylkesmannen (Hu sover aldri hu dama der). Begge instanser har sagt ja til at det kunne bli en lovlig felling - og det er da jeg begynner å undres.

Jeg er jo ingen jurist og minnet kan spille en ett puss, likeså kan regler være endret siden en selv var smågutt og jaktet fra både ene og andre vinduet - da helst damer!

Men jeg googler litt og kommer meg inn på Viltloven - jeg leser med brillene lett hvilende på en nese (en nese skikket for en skuespiller der den er så vakkert utformet at bare en statue fra romertiden kan ha finere (ikke bry deg om at de ofte har knekt nese)).

I paragraf§ 20. (bruk av våpen under jakt)

...... Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, bortsett fra åtejakt på rev, når lyskilden er fast anbragt på husvegg.....

Rev er ikke lik ulv, eller Gaupe - de tilhører vel faktisk forskjellige arter. Jeg får google videre om det kanskje: Rev er et rovdyr i hundefamilien - Gaupe tilhører kattefamilien.

Hmm det er da jammen litt forskjell på hunder og katter!

Er da gluggejakt på gaupe lovlig?

og først og fremst - er gluggejakt på gaupe forsvarlig i tråd med human jakt?

Jeg skal ikke avgjøre lovligheten for jeg leser at at både politi, viltnemnd, SNO og Fylkesmann, tilsynelatende har gitt denne jaktformen lovlighet. Men jeg tviler dog!

Kanskje det ikke var gluggejakt, kanskje det var godt naturlig lys? Det kan man kanskje ikke google seg til, eller kan man? Jeg får filosofere litt da - Så langt sør som Trysil så antas det at en ikke har midnattsol - og som de fleste vet så er midnattsola stort sett et arrangement man opplever på sommertid. Så det bør være mulighet for at det var mørkt. Man kan sikkert sjekke med værstasjoner om det var flott månenatt eller lettere snøfall. Men dette er egentlig bagateller - eller er det ikke det?

Jeg kunne sjekket med noen venner i Trysil, men jeg antar at de ikke har noen sterke tanker den ene eller andre veien. Men jeg vil fortsette å filosofere litt med bakgrunn i human jakt:

Hva er grunnen til at man ikke skal jakte på natt? Jo først og fremst er det slik at hvis man benytter kunstig lys (noe det ikke står noe om at er brukt i artikkelen) så er det slik at man ofte får viltet til å stå unaturlig lenge stille hvis man benytter kunstig lys og blender dyret - det gir altså jegeren en fordel som han ikke skal ha.

Hvis man ser bort fra kunstig lys, så er det slik at de færreste bedriver gaupejakt på natterstid fordi den da vil være vanskelig å drive ettersøk på ved skadeskyting. Human jakt er først og fremst forankret i at vilt skal avlives raskt og at ved skadeskyting skal ikke viltet påføres unødig lidelse. Jeg vil anta at hvis man kl 0005 skyter på en gaupe som blir skadet, så vil det være vanskelig å bedrive noe særlig ettersøk i løssnøen før morgenen etter - det vil si 8 timer senere.

Men tilbake til kunstig lys, som det (atter en gang) ikke står noe om er brukt eller ei i avisartikkelen, så vil vel jeg tørre å tro at ingen bedriver gluggejakt i noe særlig grad uten å ha montert lys rettet mot åtet - med henvisning til lovlighet i viltloven - da uhevet kun for rev!

Jeg tillater meg dermed å tro at det er gluggejakt vi snakker om (åte - skudd fra vindu) og at kunstig lys er benyttet - at gaupa er felt like etter midnatt. Hvordan alle instanser da kan si at dette er lovlig - ja det tror jeg kanskje ikke jeg klarer å google meg frem til.

Blir spennende å følge med - jeg tror det ender med bøteleggelse. Ellers ser man jo fort en lettelse u muligheten å felle elg f eks. De går jo i hagen å spiser epler - fordi det er tryggere enn å våre i skogen (fordi elgen - som oss - tror ulv egentlig oppholder seg der!)

Viltlovens http://www.lovdata.no/all/tl-19810529-038-006.html#19

ØSTLENDINGEN: http://www.ostlendingen.no/rovdyr/skjot-gaupe-pa-reveate-1.6032469

torsdag 10. februar 2011

NORSK ULV TAR IKKE SAU

Hmmm - du verden! For det første - det finner ikke norsk Ulv - den er importert fra Russland og utplassert. For det andre, så finnes det ikke igjen sau - alle bøndene har gitt seg.
De ville jo blitt straffet med hjemmel i dyrevernloven - grunnet at det er garantert at sauen blir rovdyrtatt i skogen.

HVORDAN LØSE ET SLIKT PROBLEM?

En person, vi kan kalle ham Peder, er onkel til noen personer (så som mange andre). De han er onkel til de liker ikke Peder, og slikt kan jo skje andre også. Forskjellen her er metoder som blir brukt.
Jeg skal ikke gå dybden av dette, men jeg skal nevne konsekvenser. Greit nok, de liker ikke sin onkel. Hva grunnen er, er egentlig uten betydning og vil alltid være farget av den du hører.
Metodene derimor er uten sidestykke - de sender brev til venner og bekjente av Peder, hvor de tilkjennegir hvor ille han er. Uten å fremsette bevis, og uten at den eneste en av disse er interessert i å få brevet, om det skulle være sant eller ei.

Brevene sendes i hundretalls - noe som sier meg at de ikke er helt riktig bevart - og ingen vet hvor de er havnet, for jeg regner med at de fleste som får slike brevm benytter ovnen.

Ja da er det vel ikke så ille tenker du - og det er kanskje sant, men sett deg inn i samme situasjonen, hvor noen sprer rykter om deg metodisk og organisert, og du ikke har sjanse til å ta til motmæle!!!
Nå sist ble han nektet via SMS fra telefon opprettet på falsk navn, at han ikke var ønsket i en begravelse etter en annen han var onkel til.

Så hva har dette med samfunnet i dag å gjøre? Jo jeg tar ikke parti, men jeg ser hva som skjer.
Samfunnet i dag har ingen metode eller tiltak for å beskytte enkeltindividet mot slike angrep.
Ærekrenkelse ble det forsøkt anmeldt som, men selvfølgelig henlagt. Det ble forsøkt med konfliktråd, selvfølgelig uten at de impliserte møtte (bortsett fra Peder).

Det de gjør er ikke av en slik art at det KAN anmeldes, og samfunnet sliter altså med å beskytte Peder mot slike hendelser - er det riktig da?

tirsdag 1. februar 2011

KILLENGREEN SLUTTER I POD?

Noen ganger kan det være med håp man leser nyheter - så er det denne gang. Hvis Killengreen slutter i POD så lyser det et håp for norsk politi.
Kanskje hadde det vært enda bedre om hele direktoratet ble nedlagt, og man brukte pengene til politi ute i feltet!

Politidirektoratet var ment som et fremskritt for politietaten, og fagforeningene var kanskje av de som sto mest på for å få det opprettet, kanskje mest fordi de trodde at det ville være enklere å påvirke i et direktoratet enn i et department.

Slik ble det ikke - for man ansatte en erkebyråkrat uten kraft og ide om hvordan et norsk politi skulle ledes. Byråkraten var også sterkt ledet av politikken, og det ble således verre å påvirke enn det var overfor et departement.

Killengreen fikk sin sjanse, og det var ikke vanskelig å se at det gikk feil vei, men så lenge de øverste ikke sa at ting var galt, ble det vanskelig å korrigere for politikerne også.
Storberget ble så lurt at han faktisk fikk endret loven slik at feil leder fikk fortsette enda lenger.

Nå er hun søker til en ny toppstilling, og man må ta aveiingen om det er best at hun fortsetter å la politiet forfalle eller ta henne inn i varmen i en stilling hvor hun kanskje er bedre egnet - nettopp som byråkrat!

Som i alle begravelser så får man komplimenter etter sin bortgang. Arne Johannessen er kanskje vel tidlig ute, når han gir henne ettermæle som en markant og dyktig politidirektør.

Faren er - når man ansetter en ny politidirektør, så er heller ikke den selvstendig nok til å lede norsk politi, men vil bli så blendet av gullknapper at man går på gummisåler blant departement og politikere. Håpet er at man får en som TØR lede norsk politi tilbake til publikum!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013828