PÅ KONSERT PÅ TELENOR ARENA

En litt annen vri på det hele:

Jeg er stadig på farten, og i dag gikk turen til Telenor Arena. Nå skulle musikk nytes.
Som småbarnsforelder er det godt å komme unna litt og få et øyeblikk som bare voksen. Gleden over egne barn er stor, men noen ganger kan det være tillatt å nyte et øyeblikk uten ansvar og bare bry seg om seg selv. Da jeg sitter på T-banen ned mot sentrum i Oslo, så ser jeg at T-bane-selskapet har funnet løsningen på dette problemt (hvis det kan kalles det da) – det står nemlig på alle dørene på de nye T-banevognene ”Barn skal leies” – så lettvint da – bare ha barn den tiden du har til rådighet, og så når leietiden går ut, så leverer du dem bare med full tank (eller bleie som det kalles her da).

Men tilbake til musikk og Telenor Arena. Alle steder jeg gikk i Oslo denne dagen ble jeg minnet om at vi er midt i en tarifforhandling, og at det særlig er metallforbundet som markerer seg sterkt med masse medlemmer i byen. De gikk rundt med tøffe –trøyer for å vise at de virkelig var klare til å fighte for en god tariffavtale. Noen av dem – ja faktisk ganske mange viste styrke med å strekke en armen, med to fingre utstrukket, opp i lufta.
Synd at Metallforbundet var skrevet feil på alle T-skjortene egentlig, eller kanskje var det internasjonalisering – jeg vet ikke, men det sto i hvert fall Metallica på dem!
Mange av dem var på Telenor arena også så jeg senere.

Ut fra sentrum og til Telenor Arena hadde jeg privatsjåfør, og jeg fikk virkelig se hvor ekstrakronene til Storberget hadde gjort av seg – det var politifolk i alle rundkjøringer, og faktisk var det kun politibiler det var så mange av at det skapte et visst kaos. Øvrige biler var det jo nesten ikke. Her tjente mange gode kroner tror jeg.

Da vi kom til Telenor Arena, var det som nevnt folk fra Metallforbundet over alt – noen hadde nok tatt ut tariffseier på forskudd, for noen hadde feiret vel mye, og noen lå faktisk rett ut på gresset. Inne var det enda flere av dem.
Jeg kjøpte noen T-skjorter i sympati og et konsertblad. Tenkte fort at bladet var kanskje dumt å bære på, men tenkte fort ut løsningen – var bare å gjøre som man gjorde med Coctail en gang i tiden – stikke det under skjorta og ned i buksa – til og med mine mavemuskler kjentes harde og trente ut med den foran.

Jeg tok meg frem til konsertscenen, og snart var det eneste plass jeg kunne ta meg faktisk – jeg var som sild i ei tønne, og mange på andre siden av scenen så ut til å kjenne meg, for de vinket hele tiden. Jeg forsøkte vinke tilbake, og det var det flere som gjorde.
Det var et merkelig band som varmet opp for hovedartistene – tror de het Fear Factory Hobits eller noe slikt, i hvert fall lignet de veldig mye på hobbiter, selv om disse ikke så og hørtes så veldig vennlige ut. Gitaristen minnet litt om Chewbacca også når han nikket opp og ned med hodet, for da så vi ikke lenger noe ansikt.

Foran scenen sto en gjeng fra Pro Sec. De hadde nok hatt samme frisør hele gjengen, og valgt billigste utgave – alt av. Ikke lett å se forskjell på dem, men de smilte og innimellom fikk noen en liten slurk vann av dem også.

Så kom det ennå et band på scenen og nå ble alle helt ville. Etter 10 min skjønte jeg hvordan ei Puddeltispe har det inni en hundegård med hannhunder av harehundtyper, for verre jukking mot min kropp har jeg aldri kjent før. Og her holdt det ikke på ca 2 minutter som slike bevegelser gjerne tar, nei det var en uavbrutt orgie av doggymovements.
Det verste var dog at neon av de som sto rundt meg hadde nok vært i gamet lenge og ikke skiftet klær eller vasket kropp siden de var født. Odøren var til å dø av, og jeg undret om tåken jeg så var røyk fra bandet eller metangass som steg opp. Ikke rart at flere ble båret bevisstløse ut.

Mens Jens, Lars, Robert og Kirk spilte videre, beveget jeg meg mot utgangen – det viste seg å være vanskeligere enn å gå andre vegen, for ethvert hull som ble bak meg motsatt veg ble fylt igjen før jeg hadde forlatt hulrommet. Som dere skjønner tok dette tid.

Så kom tiden til at jeg måtte forlate arenaen, og skuffet dro jeg videre og skjønte at jeg ikke kom til å få høre mine favoritter Ole Ivars der i kveld – jeg hadde tatt feil av dato. Rock on.