SJUKEFRAVÆR OG UFØRETRYGD

Høsten 2009 ble det utlyst jakt på sjuke- og uføretrygdede. Initiator var statsminister Jens Stoltenberg. En overraskende vri ettersom man i valgkampen hadde fått inntrykk av at det å velge rød/grønt var en en garanti for opparbeidede rettigheter.

Når motstanden er stor, korrigeres fellingsretten til å kunne gjelde nye sjuke og evt uføre. Jakta ble vill og forrykt og de sjuke ble ikke mere friske av hetsen som de ble påført. En hets hvor professor ditt og datt mente å kunne bevise at de uføre og sjuke var snyltere med dårlig moral.

Professoren fikk, etter min mening, en skivebom. Jo da noen er nok slik han sa, men de fleste sjuke og uføre er mennesker som har ytt mer enn sin skjerv gjennom tiden. De er kanskje de som har hatt for stor arbeidsmoral og på den måten slet seg ut.

I ettertid har det heldigvis kommet en som sier at det ikke er så urovekkende tall allikevel, for mens sjukefraværet har økt moderat (7%), så har produktiviteten økt med 25%. Kanskje det er en sammenheng da - at de som har slitt seg ut og som nå skal gå til grunne i skam - er nettopp de som har gjort enkelte så rike som de faktisk er.

Nå er det jo oppnevnt en gruppe som skal se på årsaker, og ikke minst, hva som kan gjøres for å få ned sjukefraværet - det er et godt tiltak. En idè i forbindelse med det måtte være med å ta med en som er sjuk/ufør i denn egruppen - eller i hvert fall ha samtaler med noen av de det gjelder.
Jeg har ingen tro på at ledere/fagforeningsfolk/forståsegpåere med energien i behold, kan vite noe som helst om hva som fører til den enkeltes sjukdom.

I dag ser jeg på NRK text-TV at Jan Mehlum mener å bevise at folk sutrer seg til sjukemelding - det er å ta veldig hardt i og ikke minst stigmatisere en gruppe. Mehlum er sosiolog og vet kanskje mye, men vet han hvordan det er å nå veggen - eller bunnen som kanskje er mer riktig?
Har han blitt skilt, mistet sine kjære, blitt mobbet på jobb av leder, møtt motgang, eller fått en angst, depresjon eller benbrudd?
Fy skam deg Mehlum - verden er ikke lyseblå, og selv om de aller fleste vet det, så kan de allikevel gå dukken. Statsminister Bondevik - han hadde Gud med seg - selv han nådde bunnen, og måtte kaste inn håndkle, selv om jeg ikke skal bringe religion inn i dette.

Det er mulig å "møte veggen" - det er mulig å bli sjuk - det er mulig å bli ufør. La det også være mulig å bli det i respekt. I respekt for at folk følger regler, sin moral og vurderer sin egen arbeidsevne.

Til Jens vil jeg si: Ikke pålegg virkelig sjuke en slik skam at de ender sitt liv. Ikke la denne jakten fortsette (jo den enkelte føler at han blir utpekt som snylter). La velferdssamfunnet være alle verdig - ikke minst når landet styres av en sosialistisk regjering. Helga Pedersen har vist seg å være den eneste som har støttet enkeltmennesket - la henne si noe.

Så litt til hva internet og google sier:

Sjukefraværet øket mest i det private i siste periode - kanskje ikke så rart mht finanskrise og usikkerhet (det betyr ikke umoral, men at uvisshet fører til sjukdom). Byggebransjen var mest utsatt - det er ikke rart (de arbeider under vanskelige forhold (kulde/tungt)og størst belastning mht uvisshet).

Kvinner er sykest - det er også forståelig fordi man i større grad blir sjukemeldt så fort man er gravid (fordi mange føler stort ubehag, mens andre ikke kan utføre sitt arbeid grunnet risiko for helse og foster).

I det offentlig er det et stabilt høyt fravær - tillater meg synes litt - her dreier det seg mye om reformer (selv om det er en prima etat (jfr posten), effektivisering og nye arbeidstidsregler (jfr politiet), tungt arbeid og tette vakter kombinert med lave stillingsprosenter (som fører til at man arbeider enda mer)(gjelder særlig kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg).

I det offentlige er det også normalt at man har lite motivasjon, ingen kick-off, ingen julebord (bortsett fra de man betaler selv), irettesettelse fra sjefen hvis man gjør feil, mens sjefen tar rosen hvis det går bra, mobbing og kjedsommelighet. Disse punkter er bare detaljer - det som kan "drepe" er usikkerhet (reform).

Et spørsmål: Hvordan tror dere det vil gå for de som var involvert i jordskjelvet på Haiti? De som opplevde det grusomme med å frykte for sitt eget liv? Jfr Tsunami-vitnene, involverte i Åstaulykken og andre hendelser? Husker noen hvordan Jonas Gahr Støre så- og hørtes ut etter trefningene han var vitne til?

Til Jan Mehlum - det er mulig å bli sjuk av for mye (for mye kan være så mangt). Jeg håper at du slipper oppleve det andre har opplevd (somhar medført sjukdom og uføretrygd - for de ER SÅ LEI seg i høst/vinter).