NOK EN GANG OM SJUKEFRAVÆR OG UFØRE

Diskusjonen går høylydt. Mon tro om noen tar livet av seg av all nedsettende snakk om sjuke og uføre?

Vel dagens anbefaling var: Sørg for at barn- og unge ikke dropper ut av skolen!

Ikke noe dumt forslag. Alt for mange går skolelei i for tidlig alder. Ta f eks Terje Håkonsen - han droppet ut av skolen ved 15 eller 16 års alderen. Tok sjansen på å følge sin drøm og sin hobby. Hvor ille gikk det for ham - jo han er i dag mangemillionær.

Kjell Inge Røkke kunne da heller ikke rekke mye skolegang, for han kjøpte da vitterlig en fiskebåt ved 16-års alder og er i følge kilder - også mangemilliardær. Finnes sikkert flere av disse som droppet ut av skolen tidlig og som endte opp som millionærer uten ordinært arbeid.

Seriøst - disse viser at det er ikke skolegang som avgjør hvor man ender. Det er det å foredle sin drømmer som avgjør. I et land som Norge hvor janteloven er oppfunnet så kreves det mye for i det hele tatt å drømme - enda mer å oppnå sine drømmer. Så kanskje man skulle avskaffe janteloven først?

Men tilbake til dagens tema - sjuekfravær og tiltak for å begrense den.

En statsviter sa: Ikke bekymre dere for sjukefraværet i Norge. Ja det er på 10%, men sammenlignet med andre land som har rundt 10% arbeidsløse, så må vi regne med en større andel sjuke, pga svært lav arbeidsledighet.
I tillegg sier han at i samme perioden som sjukefraværet har økt, så har produktiviteten økt med 25%. Ergo: Mens noen har jobbet seg ihjel (blitt sjuke og uføre), har noen blitt svært mye rikere. Når de som jobbet seg ihjel ikke orker mer, blir de rike mindre rike, og man må ut å lage tiltak for å tyne enda mer ut av dem.

For å få ned sjukefravær og uføreandel, må man først og fremst se på arbeidssituasjonen i vårt land. Evig reformering og effektivisering gjør folk maktesløse, uvisse, usikre og sjuke.
Det er ikke mange arbeidsplasser som har gode ledere - ledere som er født ledere - som har evnen til å motivere, og samtidig ha omsorg på en positiv måte for sine ansatte.
De som klarer det er kunne fødte ledere eller folk som tror på sin visjon. Den største feilen, særlig innen det offentlige, er at man krever formell lederutdanning - da mister du de som har visjoner og fokus, og ender opp med de som har trang til karriere. De er ikke medvirkende til å holde folk i arbeid - snarer tvert imot. De fører folk til sjukdom.

At Kjell Inge Røkke er en mann med visjoner, det merker du klarest i hans emosjonelle pressekonferanse da han var sint på statsråd Brustad. Når en mann blir emosjonell på den måten - da har han tro på det han driver med - og det finner du neppe i det offentlige.

Derfor vil jeg anbefale:

Kutt ut nye reformer (er en grunn til at Coca Cola har samme logo og ble tvunget tilbake til gammel smak).

Kutt ut effektivisering når man har nådd over 100%

Kutt ut formell lederutdanning som eneste krav - la erfaring og evne være sidestilt.

Kjenn dine arbeidstakere (bry deg om - ikke bry deg med).

Motiver - skap glede og samhold

Vær en leder med en visjon og et fokus.

PS Posten nådde 350 år med utvikling og forbedring, før man satte igang reform, rasjonalisering og effektivisering (På den tiden sa man at "hadde man fått jobb i posten var man sikret". I dag er det ikke lenger rasjonalisering, men rasering, og snart arbeider knapt noen i Posten.
Nedleggingen kan snart også begrunnes, fordi man har priset tjenestene så høyt at de færreste har råd til å benytte dem. Slik utvikling er vi ikke tjent med - innen noen etat.